Industrien går på ord som bare gir mening hvis du har vokst opp i den. En elektrolysecelle, en strømskinne, en tag som står i anslag. Ingen av dem er vanskelige. De er bare uforklarte, og et uforklart ord får leseren til å føle seg dum i stedet for informert, så her er alle 47.
En blokk av brent karbon som fører strømmen ned i badet. Den spises opp mens den arbeider og må skiftes ut.
Anlegget lager sine egne, kontinuerlig, fordi linjen aldri slutter å trenge dem.
Der formede karbonblokker brennes harde nok til å tåle å være anode.
Hvor varmt det smeltede saltet i en elektrolysecelle er. Det er tallet en operatør følger mest med på, fordi en celle som blir kald slutter å virke og er tung å starte igjen.
Der det flytende metallet som tappes fra cellene støpes i formen det forlater anlegget i: en bolt for ekstrudering, eller en barre.
Støper det korrigerte metallet i sin endelige form.
Holder tappet metall flytende mens legeringen korrigeres, før støping.
Et bad av smeltet salt på størrelse med en liten lastebil, med noen hundre tusen ampere gjennom seg. Aluminiumoksid løses opp i det, og strømmen spalter av oksygenet, så aluminium blir liggende på bunnen av cellen og suges ut. På engelsk heter den pot, fordi det er det den ligner på.
Kalles også reduksjonscelle. Den går på rundt 960 grader og slås ikke av på mange år.
En rad elektrolyseceller koblet etter hverandre, slik at den samme strømmen går gjennom hver eneste en. En linje kan være en kilometer lang.
Derfor viser to celler på samme linje samme tall: det er én strøm, målt mange ganger.
Gjør nettets vekselstrøm om til likestrømmen en elektrolyselinje går på. Den står i den ene enden av linjen og forsyner alle cellene i serie.
Én likerettergruppe er hele linjens strømforsyning.
Renser gassen fra hallen. En tørrskrubber fanger fluor ved hjelp av fersk aluminiumoksid, og den aluminiumoksiden går så inn i cellene med det den fanget, så rensingen er også matingen.
Kalles ofte GTC, for gas treatment centre.
Å suge det flytende aluminiumet ut av bunnen av en celle, vanligvis én gang i døgnet.
Stasjonens egen likestrømsforsyning. Den holder vernet og bryternes utløsespoler i gang når stasjonen mister vekselstrømmen.
Det er grunnen til at en transformatorstasjon fortsatt kan løse ut når den er mørk.
Én elektrisk posisjon i et koblingsanlegg: en bryter, måleutstyret og kursen bak, alt på rad med de andre feltene.
Den felles skinnen alt i en transformatorstasjon kobles til. All kraft som går inn eller ut, passerer den.
Derfor betyr en feil på skinnen mye mer enn en feil på en enkelt kurs.
Bryteren som bryter strømmen når noe går galt. Det er den som faktisk kobler ut en feil når vernet har bestemt det.
Hvor mange ganger den har koblet, er måten slitasjen følges på.
Viftene og oljepumpene som fører varmen ut av en transformator. Hvor hardt de jobber, sier direkte hvor belastet den er.
En utgående kurs som fører kraft videre til en linje, en by eller en kunde.
Strømmen i den er det mest direkte målet en stasjon har på lokalt forbruk.
Transformerer spenningen mellom de to nivåene en stasjon kobler sammen. Det er det dyreste på stedet og det tregeste å erstatte, og derfor følges oljen og temperaturen så nøye.
Leder et lynnedslag eller en koblingsoverspenning til jord før den når isolasjonen på noe dyrt.
Justerer omsetningsforholdet i en transformator mens den er i drift, for å holde utgående spenning stabil når lasten endrer seg.
ABBs styresystem. Taggene er ISA-5.1-sløyfenumre som 31TT0102.
Distribuert styresystem. Samme idé som SCADA, men bygd inn i prosessen, vanlig i kjemi og metall.
En database laget for én jobb: å lagre hver måling fra hvert instrument for alltid, og gi den raskt tilbake.
De fleste anlegg har en, og det meste av innholdet har aldri blitt sett på.
Kommunikasjonsstandarden for transformatorstasjoner. Tagnavnene beskriver enheten i en formell grammatikk, så NO1TRBTRF001/MMXU1.A.mag.f er en strømmåling på transformator 1 i transformatorfeltet.
Et av få navnesystemer som faktisk sier hvor en ting er.
Laboratorieinformasjonssystem: der resultatene fra fysiske prøver registreres.
Standardmåten å flytte industridata mellom systemer på. Den løser det å nå dataene, som ikke er det samme problemet som å forstå dem.
Den vanligste historian i tungindustrien, fra OSIsoft, nå AVEVA.
Remote terminal unit: en liten enhet ute i felt som rapporterer målingene sine med nummer, som AI:1003, og ingenting annet.
Analog inn er AI, binær inn er BI. Det er hele vokabularet.
Siemens' kontrollerfamilie. Verdiene ligger i nummererte datablokker som DB10.DBD4, og hva hver av dem betyr, står i en egen symboltabell som ofte har forsvunnet.
Supervisory control and data acquisition: skjermene en operatør faktisk ser på, og programvaren bak dem.
De virkelige enhetene et menneske ville brukt: grader, kubikkmeter i timen, kiloampere.
Målingen har ikke rørt seg i det hele tatt, og det gjør ikke et levende instrument. Enten er det dødt, eller så blir ingenting skrevet til det.
Kiloampere, tusen ampere. En elektrolyselinje går på noen hundre av dem.
En tag etter ISA-5.1-konvensjonen: 31TT0102 betyr område 31, temperaturtransmitter, sløyfe 0102. Den sier hva slags instrument det er og ingenting om hvilken maskin det sitter på.
Målingen ligger på sin egen øvre eller nedre grense. Den sanne verdien er et sted bortenfor og ukjent.
Et instrument i anslag viser ikke et høyt tall. Det viser ikke noe tall.
Verdier som kommer som 4 til 20 milliampere, eller som tellinger fra en omformer, i stedet for i virkelige enheter. Noen må kjenne skalaen, og ofte gjør ingen det lenger.
Målet en regulator sikter mot, i motsetning til det som faktisk skjer. Begge logges, og de ser like ut.
Forveksler du dem, ser et anlegg stabilt ut når det ikke er det.
En svært presis motstand som brukes til å måle en svært stor likestrøm, ved å måle den lille spenningen over den.
Hver celle på en linje har sin egen, og derfor dukker én strøm opp som mange litt ulike tall.
Navnet ett system gir én måling. Et anlegg har titusenvis, skrevet av forskjellige folk gjennom flere tiår, uten noe felles system.
Dette er hele problemet i ett ord.
Standarden for industriell cybersikkerhet. Modellen med soner og kanaler er det et anlegg bruker for å bestemme hva et nytt system får lov til å røre.
Alarmstandarden. Den definerer en alarm som noe som krever en reaksjon, og sier rett ut at en liste der de fleste oppføringene ikke krever noen reaksjon, lærer operatøren å ikke lese noen av dem.
Navnekonvensjonen for instrumenter bak sløyfetagger som 31TT0102.
Standardformen på et anlegg: Enterprise, Site, Area, Work Centre, Work Unit. En elektrolyselinje er et Work Centre og en elektrolysecelle er en Work Unit.
Avtalen som koker all egendiagnostikk i en enhet ned til fire signaler: Failure, Function check, Out of specification, Maintenance required. De fleste moderne instrumenter og kontrollskjermer viser disse fire og ingenting annet.
Den har ingen 'ukjent', så en enhet ingen har spurt ser lik ut som en frisk en. Den femte tilstanden legger vi til selv.
Delen som leser et anleggs eksporter og finner ut hva hver måling er, hvilken maskin den sitter på og hvilken enhet den er i.
Har ingenting med kompilering av kode å gjøre. Den kompilerer et anlegg.
En tag vi så på og ikke ville navngi, publisert med begrunnelsen. En avvist tag som fortsatt beveger seg, er en feil ingen kan få beskjed om.
De fleste verktøy viser deg en liste over treff. Den umatchede halvdelen er den interessante.
ISA-95s ord for en produksjonslinje: en gruppe maskiner som virker som én. Vi finner dem fra koblingen i stedet for fra en tegning.