En elektrolyselinje er en rekke celler som hver skal ligge i et bånd noen få grader bredt. At én av dem driver ut av båndet, er ikke dramatisk. Det er et sakte tap av strømutbytte som viser seg som metall du ikke laget, og det første stedet det blir umulig å overse, er en månedsrapport.
Grunnen til at det går så lenge, er ikke at ingen følger med. Det er at å følge med betyr å lese 31TI0121.PV på én skjerm, AL1.ELE.POT003.BATH_TEMP på en annen, og vite at den andre er den samme sensoren. Noen på verket vet det. Den kunnskapen sitter i en person, på vakt, og den skalerer ikke til tjueto celler og fem systemer.
Det Auge gjør her, er lite glamorøst. Den leser taggene fra alle fem systemene inn i én modell, avgjør hvilke av dem som er det samme fysiske punktet, dekoder dem som fortsatt kommer inn som uskalerte strømsløyfer, og lister opp hvert instrument som døde og fortsatte å publisere en flat linje. Så scorer den hvert punkt mot båndet det holdt de to første døgnene, slik at en celle som driver ut av sitt eget normale, er synlig den dagen det starter og ikke ved månedsslutt.